Jeg er så misunnelig på vennene mine som har funnet ut hva de skal bli. Sykepleier, advokat og politi. Eller hva de skal studere. Sosiologi, fysioterapi og økonomi. Hvor de skal gå på skole. UiA, HiOA, NTNU. Og jeg? Jeg aner ikke.
Det skifter hver dag. Lærer. Journalist. Politi. Hva med å studere ett år i USA, eller England? Studere litt markedsføring, kommunikasjon, journalistikk? Sosiologi? Leve collegelivet, for ett år. Kjenne på stemningen, hvordan det er å bo i et helt annet land, leve etter helt andre normer og regler. Uvisst, usikkert og sårt. Jeg er glad jeg skal ha friår etter videregående, for å leve. Jobbe, tjene penger, og kanskje reise litt. Se verden. Kanskje jeg finner ut hva jeg virkelig har lyst til å bli. Kan jo faktisk hende at det er noe helt annet enn det jeg har i tankene nå, og det hadde jo vært fint å hatt en liten pekepinn her i livet, da. Kanskje jeg bare skal bli 1D groupie, og dra på alle konsertene deres. Fin plan.